Gunnar Sønsteby – Norges mest dekorerte motstandsmann

Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby (1918–2012), kjent som Kjakan, Nr. 24 eller Erling Fjeld, regnes som Norges mest dekorerte borger og en sentral skikkelse i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Som leder for Oslogjengen utførte han en rekke sabotasjeoppdrag som påvirket den tyske okkupasjonsmakten.

Sønstebys innsats har gjort ham til et symbol på norsk motstand, og hans navn knyttes til alt fra smugling av seddelplater til sprengningsaksjoner i hovedstaden. Til tross for intens jakt fra Gestapo lyktes det ham å overleve krigen, og etter frigjøringen fortsatte han å prege norsk historie både som forretningsmann og nasjonal helt.

Hva gjorde Gunnar Sønsteby under andre verdenskrig?

Sønsteby var aktiv i motstandsbevegelsen fra 1940 av, da han som 21-åring observerte tyske tropper i Oslo og bestemte seg for å handle. Han sluttet seg til norske styrker på Østlandet under inspektør Philip Hansteen og deltok i kampene i den første krigsperioden.

Allerede samme år begynte han med undergrunnsarbeid, og i 1941 etablerte han kontakt med den britiske Spesialoperasjoner (SOE) via Sverige. Deretter utførte han kurér- og etterretningsoppdrag før han i 1942 ble internert av svensk politi i tre måneder. Etter løslatelsen bygde han opp nettverk i Oslo med Per Mørland som nestkommanderende.

Viktige sabotasjeoperasjoner

Som leder for Oslogjengen ledet Sønsteby en rekke aksjoner mot tyske interesser. Blant de mest kjente var smuglingen av seddeltrykkplater fra Norges Bank til London, en operasjon som hadde betydelig økonomisk og symbolsk verdi. En annen avgjørende aksjon var sprengningen av et kontor for tvangsarbeid, noe som stoppet nazistenes planer om å sende norske menn til østfronten.

I april 1943 unnslapp Sønsteby Gestapo og flyktet til Sverige, deretter til Storbritannia. Der ble han innrullert i Kompani Linge, trente som sabotør og returnerte til Norge i oktober samme år med fallskjerm. Han var nå aksjonssjef for Milorgs sentralledelse.

Jakt fra Gestapo

Gestapo-offiser Siegfried Fehmer jaget Sønsteby intenst, og begge hans foreldre ble arrestert i et forsøk på å presse ham til å gi seg. Sønsteby var den mest jaktede mannen i Norge, men unnslapp gjentatte ganger gjennom list og hell. Etter krigen møtte han Fehmer i fengsel på Akershus festning til en tre timer lang samtale der hat ikke hadde plass.

• Over 40 sabotasjeoperasjoner i løpet av krigen
• Eneste mottaker av Krigskorset med tre sverd
• Unnslapp Gestapo flere ganger
• Bygde opp Oslogjengen med Per Mørland
• Returnerte med fallskjerm i 1943

Hvem var Gunnar Sønstebys familie?

Offentlig tilgjengelige kilder inneholder begrensede opplysninger om Sønstebys private familieliv. Han opererte som regel alene eller i små grupper under krigen, noe som kan forklare hvorfor detaljer om ektefelle og barn ikke er godt dokumentert i de fleste biografiske framstillinger.

Verken norsk eller engelsk Wikipedia, Store norske leksikon eller andre tilgjengelige kilder nevner ektefelle, barn eller nærmere familierelasjoner på en måte som lar seg bekrefte. Sønstebys virke var i stor grad knyttet til oppdragene og aksjonene, og det personlige livet forble privat.

Det er verdt å merke seg at spørsmål om Gustav Steinar Sønsteby ikke lar seg besvare med sikkerhet basert på tilgjengelige kilder. Det samme gjelder eventuelle andre familiemedlemmer som ikke har latt seg verifisere gjennom offentlige dokumenter eller biografiske verk.

Til tross for dette er det kjent at Sønstebys foreldre ble arrestert av Gestapo under krigen i et forsøk på å tvinge ham fram. Begge overlevde krigen, noe som fremkommer av kilder som omtaler hendelsen.

Hvordan og når døde Gunnar Sønsteby?

Gunnar Sønsteby døde 10. mai 2012 i en alder av 94 år. Dødsfallet skjedde i Oslo, der han hadde levd store deler av sitt voksne liv etter krigen. Nyheten om hans bortgang ble møtt med nasjonal sorg og anerkjennelse av hans bidrag til Norges frihet.

Sønsteby ble bisatt fra Hemnes i Akershus, og seremonien trakk store publikumsmengder. Han ble hedret som en nasjonal helt, og hans bortgang markerte slutten på en epoke der de siste levende øyenvitnene fra den norske motstandsbevegelsen forsvant.

Etterkrigstiden

Etter frigjøringen 8. mai 1945 fortsatte ikke Sønsteby med offentlig militært arbeid. I stedet engasjerte han seg i næringslivet og ble blant annet knyttet til bedrifter i tjenesteytende bransjer. Han forble likevel en nasjonal skikkelse som ofte ble invitert til minnetilstelninger og seremonier.

Sønstebys evne til å legge fra seg fortiden illustreres av hans besøk hos den tidligere Gestapo-offiseren Siegfried Fehmer etter krigen. Den tre timer lange samtalen på Akershus festning ble et symbol på hvordan forsoning var mulig uten å fornekte det som hadde skjedd.

Hvordan var Gunnar Sønsteby som ung?

Sønsteby ble født 11. januar 1918 og vokste opp på Rjukan i Telemark. Oppveksten i det naturskjønne industriområdet der Norsk Hydro hadde sin hovedbase, preget ham trolig og ga grunnlag for den besluttsomheten som senere skulle komme til uttrykk.

Før krigen arbeidet han som revisorassistent i Gjensidige, et forsikringsselskap. Denne bakgrunnen som tallknuser står i kontrast til den dramatiske karrieren han senere skulle bygge opp som motstandsmann og sabotasjeleder.

Den 9. april 1940, da Tyskland invaderte Norge, var Sønsteby 21 år gammel og befant seg i Oslo. Han observerte de tyske troppene og bestemte seg på et tidlig tidspunkt for at han ville handle mot okkupasjonsmakten. Denne beslutningen ble skjebnesvanger for resten av hans liv.

Gunnar Sønsteby i film og bøker

Sønstebys krigsopplevelser er dokumentert i flere medieformer, og både bøker og dokumentarer har bidratt til å bevare hans historie for ettertiden.

Rapport fra Nr. 24

Selvbiografien Rapport fra Nr. 24 er et sentralt dokument der Sønsteby selv beskriver sine krigsoperasjoner og opplevelser. Boken gir et unikt innblikk i hvordan en motstandsmann opererte under det tyste krigen, og den regnes som en viktig kilde til forståelse av norsk motstandshistorie.

Dokumentarer

Flere dokumentariske produksjoner har tatt for seg Sønstebys liv og innsats. Dokumentarer som «Gunnar Sønsteby | The MOST Hunted Man by the Nazis» utforsker både sabotasjeoperasjonene og hans dramatiske flukt fra Gestapo.

Disse produksjonene har bidratt til å holde minnet om Sønsteby levende, spesielt blant yngre generasjoner som ikke har direkte tilgang til krigstidens øyenvitner.

Hva utrettet Gunnar Sønsteby? Oversikt over operasjoner og resultater

Sønstebys operasjoner strakte seg over hele okkupasjonsperioden og omfattet alt fra etterretning til direkte sabotasjeoperasjoner. Hans evne til å operere i fiendens territorium gjorde ham til en uvurderlig ressurs for den norske motstandsbevegelsen.

1. November 1941: Etablering av kontakt med SOE i Sverige
2. 1942: Operasjoner i Oslo med Oslogjengen, smugling av seddelplater
3. Vår 1943: Unnslipping fra Gestapo, flukt til Storbritannia
4. Oktober 1943: Tilbake med fallskjerm som aksjonssjef
5. 1944: Intensiv sabotasjeaktivitet mot tyske mål
6. 8. mai 1945: Frigjøringen

Hva er kjent og ukjent om Gunnar Sønsteby?

Til tross for omfattende dokumentasjon av Sønstebys krigsinnsats, er det fortsatt aspekter ved hans liv som forblir uklare. Tabellen under viser hva som er godt dokumentert kontra områder der kildene er tynnere.

Betydningen av Gunnar Sønstebys arv

Sønsteby symboliserer norsk motstand mot okkupasjonsmakten, og hans navn trekkes ofte frem i diskusjoner om nasjonal heltemot. Hans evne til å overleve intens jakt fra Gestapo, kombinert med listen og dristigheten han viste i operasjonene, har gjort ham til et forbilde.

Arven etter Sønsteby lever blant annet videre gjennom bedrifter som knytter seg til hans navn og minneverdige seremonier der han hedres. Hans historie brukes i undervisning og dokumentasjoner for å formidle hva motstand betydde under den tyske okkupasjonen.

Den dramatiske historien om Kjakan illustrerer hvordan enkeltpersoner kan utgjøre en forskjell i krigstid. Han inspirerer fortsatt som et eksempel på mot, utholdenhet og evne til å handle når omstendighetene krever det.

Kilder og sitater om Gunnar Sønsteby

Sønsteby var den mest jaktede mannen i Norge, men unnslapp flere ganger gjennom list og hell.

– Basert på biografiske kilder

Flere akademiske og leksikalske kilder bekrefter Sønstebys rolle i motstandsbevegelsen. Både norsk og engelsk Wikipedia, Store norske leksikon og ulike biografiske nettsteder har dokumentert hans operasjoner og betydning.

For de som ønsker å fordype seg i Sønstebys historie, utgjør disse kildene et solid utgangspunkt. Selvbiografien Rapport fra Nr. 24 regnes som spesielt verdifull da den kommer fra ham selv.

Oppsummering

Gunnar Sønsteby (1918–2012) var Norges mest dekorerte borger og en sentral skikkelse i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Som leder for Oslogjengen utførte han over 40 sabotasjeoperasjoner og unnslapp gjentatte ganger Gestapos jakt. Han mottok Krigskorset med tre sverd, Norges høyeste militære utmerkelse, og er i dag et symbol på norsk motstand og frihetskamp.

Hans liv og innsats er dokumentert i bøker, dokumentarer og offentlige arkiver. Til tross for omfattende dekning av hans krigsoperasjoner, forblir deler av privatlivet, som eventuell ektefelle og barn, lite dokumentert i tilgjengelige kilder. Grete Waitz og Petter Solberg representerer andre norske idrettsutøvere med lignende status som nasjonale ikoner.

Oftest stilte spørsmål om Gunnar Sønsteby