Permittering er en ordning som lar arbeidsgivere midlertidig frita ansatte fra arbeidsplikten når driften stopper opp, uten å si dem opp. Reglene for permitteringsvarsel, lønnsplikt og rett til dagpenger er tydelig definert i norsk lov, men mange arbeidsgivere og ansatte opplever at detaljene kan være krevende å navigere. Denne artikkelen gir en faktabasert gjennomgang av gjeldende regler, med utgangspunkt i offisielle kilder som NAV, Arbeidstilsynet og Lovdata.
Siste oppdateringer
Permittering kan være hel eller delvis, og prosessen starter alltid med et skriftlig varsel. Arbeidsgiver har en lønnspliktperiode på 15 arbeidsdager, og deretter kan den ansatte søke dagpenger. I de følgende avsnittene går vi gjennom hver del av prosessen i detalj, fra varsel til avslutning.
Hva er reglene for permitteringsvarsel?
Hovedregel 14 dager, unntak ved uforutsette hendelser
Arbeidsgiver betaler full lønn i 15 arbeidsdager (arbeidsgiverperioden)
Ansiennitet er førende, men unntak kan gjøres etter avtale
Ansatte kan søke dagpenger fra NAV etter arbeidsgiverperioden
- Permitteringsvarsel må skje skriftlig minimum 14 dager før permitteringstidspunktet.
- Arbeidsgiver har full lønnsplikt i de 15 første arbeidsdagene av permitteringen.
- Ansiennitet skal være hovedregelen for hvilke ansatte som permitteres først.
- Delvis permittering gir redusert arbeidstid og tilsvarende lønn, men dagpenger kan supplere.
- Ved uforutsette hendelser (for eksempel naturskade, strømbrudd) kan varselfristen forkortes.
- Ansatte som er permittert uten lønn har rett til å si opp med 14 dagers varsel.
| Regel | Beskrivelse | Kilde |
|---|---|---|
| Varselfrist | 14 dager for permittering | Permitteringsloven § 3 |
| Arbeidsgiverperiode | 15 dager full lønnsplikt | Permitteringsloven § 3 |
| Ansiennitet | Førende kriterium for seleksjon | Arbeidsmiljøloven / tariffavtaler |
| Meldeplikt til NAV | Arbeidsgiver må melde permittering til NAV innen 7 dager | NAV retningslinjer |
| Dagpenger | Ansatte kan søke dagpenger etter arbeidsgiverperioden | NAV |
Hovedregelen er tydelig: arbeidsgiver må sende et skriftlig varsel 14 kalenderdager før permitteringen trer i kraft. Dette bekreftes av både NAV – Permittere arbeidstakere og Arbeidstilsynet – Permittering. Varselet skal inneholde informasjon om hvem som permitteres, fra hvilken dato, om det er hel eller delvis permittering, og en begrunnelse.
Dersom permitteringen ikke gjennomføres innen varslingsperioden, må det gis et nytt varsel. Dette understrekes av flere fagkilder, blant annet Tekna, som påpeker at varselet også skal angi sannsynlig varighet.
I varselet bør du angi hvor lenge permitteringen antas å vare. Hvis varigheten er uklar, må fortsatt permittering drøftes med tillitsvalgte. Et nytt varsel er nødvendig dersom permitteringen ikke starter innen fristen.
Hva er lønnsplikten ved permittering?
Arbeidsgiverperioden forklart
Når permitteringen starter, har arbeidsgiver en lønnspliktperiode på 15 arbeidsdager. Dette kalles arbeidsgiverperioden. I denne perioden må arbeidsgiver betale full lønn for de dagene den ansatte ellers skulle ha jobbet. Regelen følger av Lovdata – Permitteringsloven § 3.
Forskjellen på varslingsperiode og arbeidsgiverperiode
Det er viktig å skille mellom to perioder: varslingsperioden på 14 kalenderdager før permitteringen starter, og arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager etter at permitteringen har startet. I varslingsperioden jobber den ansatte som normalt og får vanlig lønn. I arbeidsgiverperioden er den ansatte permittert, men får fortsatt full lønn.
Beregning av lønn under permittering
Lønnen i arbeidsgiverperioden skal tilsvare den vanlige lønnen den ansatte ville fått for de aktuelle arbeidsdagene. Ved delvis permittering beregnes lønnsplikten proporsjonalt med den reduserte arbeidstiden. For eksempel vil en ansatt som permitteres fra 50 prosent stilling, ha en arbeidsgiverperiode som varer i 30 arbeidsdager før 15 hele arbeidsdager med permittering er brukt opp.
Mange arbeidsgivere tror at arbeidsgiverperioden alltid er 15 kalenderdager. Det korrekte er 15 arbeidsdager, altså dager den ansatte normalt skulle ha jobbet. Ved delvis permittering kan perioden strekke seg over mange flere kalenderdager.
Hvem skal permitteres? – Ansiennitet og utvalgskriterier
Når en bedrift må permittere ansatte, er hovedregelen at ansiennitet skal være førende. Det betyr at de med kortest ansiennitet permitteres først. Dette er en grunnleggende rettferdighetsregel som forankres i arbeidsmiljøloven og tariffavtaler, ifølge Fellesforbundet – Framgangsmåte ved permittering.
Det finnes unntak: arbeidsgiver kan fravike ansiennitetsprinsippet dersom det foreligger en saklig grunn. Eksempler kan være behov for å beholde spesialkompetanse eller nøkkelpersonell. Slike unntak må imidlertid avtales med tillitsvalgte, eller i det minste være saklig begrunnet.
Dette er et område hvor det kan oppstå tvil. Muligheten for å fravike ansiennitetsprinsippet krever en konkret vurdering og bør dokumenteres godt.
Delvis permittering: Regler og rettigheter
Delvis permittering innebærer at den ansatte jobber redusert, enten færre timer per dag eller færre dager per uke. Arbeidsgiver betaler lønn for den tiden som faktisk arbeides, og den ansatte kan i mange tilfeller få graderte dagpenger fra NAV for den delen av stillingen som er permittert.
Dagpenger ved delvis permittering
For å ha rett til dagpenger ved delvis permittering må stillingen samlet være redusert med minst 50 prosent. Dette er et av hovedvilkårene fra NAV. Dersom reduksjonen er mindre enn 50 prosent, har den ansatte ikke krav på dagpenger for permitteringsperioden.
Lønnsplikt ved delvis permittering
Som nevnt beregnes arbeidsgiverperioden ved delvis permittering ved å legge sammen de permitterte arbeidstimene. NAV opplyser at dersom en ansatt er permittert fra 50 prosent stilling, vil arbeidsgiverperioden vare i 30 arbeidsdager før 15 hele arbeidsdager med permittering er brukt opp. Dette er et sentralt punkt som ofte misforstås.
En ansatt jobber normalt 5 dager i uken og permitteres med 50 prosent. Det betyr at vedkommende jobber 2,5 dager og er permittert 2,5 dager per uke. Arbeidsgiverperioden varer da i 6 uker (30 arbeidsdager) før 15 hele dager med permittering er oppbrukt.
Hvordan søke om dagpenger under permittering?
Når arbeidsgiverperioden er over, kan permitterte ansatte søke om dagpenger fra NAV, forutsatt at vilkårene er oppfylt. Søknaden sendes elektronisk via nav.no. Arbeidsgiver må ha meldt permitteringen til NAV innen 7 dager etter at den startet.
Vilkår for dagpenger
Hovedvilkårene er at arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent, permitteringen må være godkjent etter NAVs regler, og den ansatte må oppfylle inntektskravet i folketrygdloven. Det er normalt tre ventedager før dagpenger utbetales.
Varighet av dagpenger
Permitterte kan normalt få dagpenger i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder. Etter dette gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt hvis permitteringen fortsetter, og retten til dagpenger opphører samtidig. Regjeringen.no – Permitteringsregler gir nærmere informasjon om dette.
Hvor lang tid tar en permitteringsprosess?
- Dag -14 (eller tidligere): Arbeidsgiver sender permitteringsvarsel til ansatte.
- Dag 0: Permittering starter.
- Dag 1-15: Arbeidsgiverperiode med full lønn.
- Dag 16: Ansatte kan søke dagpenger fra NAV.
- Ved avslutning: Permittering opphører, den ansatte vender tilbake eller permitteringen blir til oppsigelse.
Hva er sikkert og hva er uklart?
| Etablert informasjon | Informasjon som er uklar eller skjønnsbasert |
|---|---|
| Varselfristen er 14 dager som hovedregel. | Unntak for varselfrist ved uforutsette hendelser – konkret vurdering av hva som er uforutsett. |
| Arbeidsgiverperiode er 15 arbeidsdager med full lønn. | Mulighet for å fravike ansiennitetsprinsippet – krever saklig grunn og eventuell avtale med tillitsvalgte. |
| Ansiennitet er lovens hovedregel for utvelgelse. | Varighet av permittering – ikke fastsatt i lov, må være tidsbegrenset og proporsjonal. |
| Ansatte kan si opp med 14 dagers varsel under permittering uten lønn. | Delvis permittering og kombinasjon med dagpenger – avhenger av hvor stor stillingsprosent den ansatte har igjen. |
Hva er bakgrunnen for permitteringsreglene?
Permitteringsreglene i Norge er forankret i permitteringsloven og arbeidsmiljøloven. Formålet er å gi arbeidsgiver en midlertidig løsning for å unngå oppsigelser ved forbigående driftsproblemer. Permittering er en midlertidig suspensjon av arbeidsforholdet, mens oppsigelse avslutter det permanent. Under permittering har arbeidstaker normalt rett til å søke dagpenger etter arbeidsgiverperioden.
Temaet er spesielt aktuelt i perioder med økonomiske nedgangstider, bransjer med sesongvariasjoner eller ved uforutsette hendelser som pandemi eller kraftkrise. Reglene er jevnlig oppe til vurdering, og det kan komme endringer som følge av bransjespesifikke forhold.
Hvor finner jeg offisielle regler og veiledning?
«Hovedregelen er at du må varsle ansatte som blir permittert 14 dager på forhånd. Når det skjer noe uforutsett, kan fristen være kortere.»
Nav.no, side om permittere
«Arbeidsgivers lønnsplikt består fullt ut de 15 første arbeidsdagene av permitteringsperioden – ofte kalt arbeidsgiverperioden.»
Arbeidsrett-advokat.no / Permitteringsloven § 3
«Ansiennitet skal være førende i bedriften for hvem som permitteres. Dette er en grunnleggende rettferdighetsregel.»
Fellesforbundet.no – Framgangsmåte ved permittering
De viktigste offisielle kildene er Arbeidstilsynet, NAV og Lovdata. I tillegg gir Fellesforbundet og Regjeringen.no nyttige tolkningsuttalelser og veiledning.
Oppsummering av permitteringsreglene
Permitteringsreglene i Norge er tydelige på hovedpunktene: 14 dagers varselfrist, 15 arbeidsdager med lønnsplikt, ansiennitet som førende prinsipp for utvelgelse, og mulighet for dagpenger etter arbeidsgiverperioden. Likevel finnes det gråsoner, særlig rundt uforutsette hendelser og fravikelse av ansiennitetsprinsippet. For en grundigere gjennomgang av tilgrensende temaer, se Lønnstrekk Regler – Dine rettigheter og beskyttelse ved trekk. Hold deg oppdatert via regjeringen.no og NAV for eventuelle endringer i regelverket.
Ofte stilte spørsmål om permitteringsvarsel
Kan jeg permittere ansatte uten lønn med en gang?
Nei, du må først gjennom arbeidsgiverperioden på 15 dager med full lønn. Deretter kan permitteringen være uten lønn, men da kan ansatte søke dagpenger.
Hva skjer hvis permittering varer lenger enn forventet?
Permittering har ingen maksimal lengde fastsatt i lov, men den må være tidsbegrenset og forsvarlig. Hvis permitteringen blir langvarig, kan det være grunnlag for oppsigelse.
Er permitteringsvarsel juridisk bindende?
Ja, varselen er en forutsetning for en lovlig permittering. Uten korrekt varsel kan permitteringen anses som ugyldig.
Må jeg varsle NAV i tillegg til de ansatte?
Ja, arbeidsgiver må melde permittering til NAV innen 7 dager etter at permitteringen starter.
Kan jeg permittere ansatte som er sykemeldt?
Ja, det er mulig, men sykemeldte har fortsatt rettigheter etter sykepengeordningen. Kontakt NAV for veiledning.
Hva er forskjellen på permittering og oppsigelse?
Permittering er en midlertidig suspensjon av arbeidsforholdet, mens oppsigelse avslutter det permanent. Under permittering har arbeidstaker rett til dagpenger etter arbeidsgiverperioden.
Kan jeg si opp mens jeg er permittert?
Ja, ansatte som er permittert uten lønn har rett til å si opp med 14 dagers varsel.
Hva må et permitteringsvarsel inneholde?
Varselet må være skriftlig og angi hvem det gjelder, startdato, om det er hel eller delvis permittering, sannsynlig varighet og begrunnelse.
Gjelder andre regler for midlertidig ansatte?
Midlertidig ansatte har samme rettigheter ved permittering som fast ansatte, men permitteringen kan ikke gå utover ansettelsesperiodens lengde.
Kan arbeidsgiver velge fritt hvem som permitteres?
Nei, ansiennitet skal være hovedregelen. Unntak kan gjøres ved saklig grunn, men må avtales med tillitsvalgte.
Mer om dette
- Les artikkel: Beste Norge Casino 2025 – Trygge og Pålitelige Casinoer
- Les artikkel: Norwegian Online Casino – Guide til Trygge Norske Casinoer
- Les artikkel: Planet 7 Casino – Bonuskoder og vilkår for norske spillere
- Les artikkel: Voodoodreams Casino Bonus – Gunstige Vilkår og Free Spins
- Les artikkel: Luckyfox Casino – Oppdatert anmeldelse etter Dama-bruddet
- Les artikkel: Cashback Casino – Beste tilbud og vilkår i 2026
- Les artikkel: Spinaway Casino Anmeldelse – Bonuser, utbetaling og trygghet
- Les artikkel: Sloty Casino – Ærlig gjennomgang for norske spillere
- Les artikkel: Casinodays Casino Anmeldelse 2025 – Trygghet, bonus og spill
- Les artikkel: Betting på nett – Beste norske bettingsider 2025
Litt mer å lese
Oppdatert nylig
-
Les artikkel: Emirbet Casino – Anmeldelse bonuser og spillutvalg 2025 -
Les artikkel: Kortspill Kryssord – Komplett Oversikt over Løsninger -
Les artikkel: Lucky Ones Casino App – Nedlasting, Bonuser og Anmeldelse -
Les artikkel: Mrgreen Casino – Grundig Anmeldelse for Norske Spillere 2025 -
Les artikkel: Free Casino Slot Games With Bonus Rounds – Beste Norske Spill 2025